Forstørrelsesglass, papirkniv - Tinn · Glass

Forstørrelsesglass brukt som hjelper med å se bedre syntes at det kommer fra Nerones tid (men dette er ikke helt riktig) da brukte han et smaragd som monokkel. 150 år etter Krist oppfant Tolomeo fundamentale optiske fenomener som kom med regularitet om det gjelder på brytning av lys og han skrev mye omtrent det. I løpet av 12. århundre kjentes man kun noen forstørrelsesnivåer systemer som er utlevet fra enkle biter av glass konkav eller konveks, som ikke gir et rettvisende bilde av ting, men man var ikke glad i brukt av dem fordi de forvrengte virkeligheten. Den første dokumenterte bevisene på bruk av linser som en synskorreksjon, kom fra Europa i 13. århundre. I middelalderen oppfant munkene den såkalte ”stein til å lese” (de brukte teorier baserte på matematikeren Alhazen fra Arabia) som bruktes til å avskrive gamle bøker. Denne steinen var i bergkrystall. Den første å beskrive brukt av linser for å forbedre synet var Roger Bacon i 1262. Han gjorde noen forsøk med linser og speil, og beskrev prinsippene for refleksjon og brytning. Han var beskyttet fra paven Klemens IV, men da paven døde, hadde han å fortsette sine studier i hemmelighet. Så ble han oppdaget, anklaget for kjetteri og fengslet. Da gikk han ut av fengselet, han fortsatte sine eksperimenter men det trengtes andre 300 år til at Snellius kunne formulere brytnings lover mellom 1600 og 1620.

Forstørrelsesglassenen våre har håndtak i tinn med spesiel teknikk: væske tinn er støpt direkt på lins sånn å lage et objekt som overfører følelsen til å holde en enkelt kropp hvor den krystals "kulde" oppløser seg i "mykkhet" til håndtakets overflate i tinn.